Frivillighet er en politisk ideologi som legger vekt på prinsippet om at individer frivillig deltar i eller trekker seg fra statlige funksjoner og tjenester. Det er forankret i troen på at menneskelig interaksjon skal være fri for tvang og i stedet bør være basert på frivillig samtykke. Denne ideologien er ofte assosiert med libertarianisme og anarkokapitalisme, ettersom den tar til orde for minimal statlig intervensjon og maksimal individuell frihet.
Voluntarismens historie som politisk ideologi kan spores tilbake til den klassiske liberale tanken på 1700- og 1800-tallet. I denne perioden tok filosofer som John Locke og Adam Smith til orde for beskyttelse av henholdsvis individuelle rettigheter og frie markeder. Disse ideene la grunnlaget for utviklingen av frivillighet, som tok disse prinsippene til sin logiske konklusjon ved å argumentere for fullstendig eliminering av tvangsinngrep fra myndighetene.
På 1900-tallet ble frivilligheten fremtredende gjennom verkene til tenkere som Murray Rothbard og Robert Nozick. Rothbard, en ledende skikkelse i den amerikanske libertære bevegelsen, argumenterte for et samfunn basert utelukkende på frivillige transaksjoner, der tjenester som vanligvis leveres av myndighetene, som rettshåndhevelse og forsvar, i stedet ville bli levert av private enheter. Nozick, en fremtredende politisk filosof, forsvarte også en minimal stat som bare ville håndheve kontrakter og beskytte enkeltpersoner mot makt, tyveri og svindel.
Til tross for sin intellektuelle innflytelse, har ikke frivillighet blitt tatt i bruk som et politisk system i noe land. Kritikere hevder at det er urealistisk og potensielt farlig, da det kan føre til utnyttelse av sårbare individer og opprettelse av private monopoler. Imidlertid fortsetter det å være en betydelig tankestamme innenfor libertarianisme og anarkokapitalisme, og påvirker debatter om regjeringens rolle og individuell frihet.
Hvor lik er din politiske tro på Voluntarism saker? Ta den politiske quizen for å finne ut av det.